Daft Punk kom endelig med et nytt album. I den sammenheng tenkte jeg at jeg skulle utfordre meg selv, og alle andre som har et forhold til Daft Punk, ved å plukke ut de fem (5) låtene jeg liker best fra bandet. Kort liten historie: Jeg startet min interesse for litt fransk elektronika med Daft Punk i 1997. Homework er en gave fra Frankrike større enn Frihetsgudinnen, Champagne og Cognac til sammen. Daft Punk åpnet øynene mine for Air, Cassius og senere Justice. Selv om alt kanskje startet med en liten fascinasjon av Jean Michel Jarre? Daft Punk og Air må kanskje fortsatt krangle litt om tronen hos meg (første plassen på denne listen vs Sexy Boy), men de er to svært forskjellige duoer. Men Daft Punk er nok hovedgrunnen til at fransk elektronisk musikk er noe som jeg bestandig vil ha mitt hjerte nært.
På mandag braker det løs med Kosmorama igjen! Jeg har sørget for å ta fri hele uka, og kosmopass ble kjøpt inn før jul så nå har kaballeggingen begynt. Et lite minus at Kosmorama har lagt om kalenderfunksjonen på nettsiden sin. Før kunne man legge inn filmer, og se i en kalender alle tidspunkt den gikk på, så man lett kunne stokke frem og tilbake og legge opp ideal-løp. Dessverre er ikke det like lett lenger, så man må bla frem og tilbake i programmet.
I motsetning til i fjor er det heller ikke to mastodont-premiere som Iron Sky og Hunger Games. Det betyr ikke at det ikke er fryktelig mye spennede på programmet. Jeg har plukket ut åtte filmer jeg bare MÅ få med meg!
Stitches
(Irland 2012 – 86 min. – Engelsk tale - Link) Continue reading »
En irsk splatterkomedie om en ubrukelig leieklovn som dør under et barneselskap og dukker opp mange år senere for å ta hevn på (de nå voksne) krapylene som kostet ham livet? Med Ross Noble i hovedrollen? Sign me up! Klovner er noe av det skumleste som finnes, og når de reanimeres av onde klovnekulter for å ta en blodig hevn på de levende så er det bare å benke seg.
Den årlige film-orgien for filmnerder i Trondheim nærmer seg igjen med stormskritt. Det er klart for Kosmorama 2013, og programmet gir mye å se frem til. Jeg vet ikke om det er jeg som er mer oppdatert på film enn jeg har vært tidligere år, eller om det er Kosmorama som har gått for et program med flere filmer som har hatt litt forhåndsomtale, men i år er det til og med en hel del filmer jeg har et forhold til før de kommer. Det har ikke vært normen for min del tidligere år. Det er mye spennende på årets program, men her er 5 filmer jeg faktisk har hørt om fra før og ser spesielt fram til på årets festival (hvis jeg nå klarer å få dette programmet til å gå opp):
1. Stoker
Chan-Wook Park er vel den store stjerneregissøren fra Korea. I alle fall for oss i vesten. Etter å ha sett tre av hans tidligere filmer (Thirst, Oldboy og Sympathy for Mr. Vengeance) er jeg svært spent på hva han kommer med denne gangen. Hans tidligere filmer blandet vold og gørr med fiffige historier, humor og vemodighet i en interessant miks med en ganske særegen stil. Stoker er hans første amerikanske film, og den har tydeligvis fått litt blandet mottagelse i USA. Noen digger den og noen synes ikke den har noe å fare med. Som fan av regissøren har jeg likevel trua på at dette kan bli interessant.
Neil Gaiman er en av vår generasjons dyktigste eventyrforfatterer, men når det gjelder tegneserier er han uløselig knyttet til DC/Vertigos Sandman. Men han har mye annet på samvittigheten: I 2003 slapp han seg løs på Marvel-universet og sendte det tilbake til elizabethiansk tid.
(Marvel)
Marvel 1602.
Av Neil Gaiman og Andy Kubert/Richard Isanove. Marvel ISBN13: 978-0-7851-4134-1 Utgitt 2010
Wikipedia - Gave.
Vi er i 1602, men ikke 1602 slik vi kjenner det: Superhelter har nemlig dukket opp 400 år for tidlig. Elizabeths hoffmagiker og spymaster, henholdsvis Dr. Stephen Strange og Sir Nicholas Fury har hendene fulle med å finne ut hvorfor været har slått seg vrang over hele Europa. Kong James 1 av Skottland konspirere med den spanske inkvisisjonen for å bekjempe “hekseætlinger”, eller mutanter som vi kjenner dem som. Den irske blindbukken Matthew Murdoc er sendt avgårde for å møte en mystisk forsendelse fra Tempelriddernes skatter. Otto von Doom, hersker av Latveria, setter Fury og hans unge assisten Peter Parquagh på prøve, og har tatt de fire eventyrene fra skipet Fantastick, med Sir Richard Reed i spissen, som gisler. Som ikke det er nok, et skip ankommer London fra kolonien Roanoke i den nye verden. Ombord er Virgina Dare, den første hvite født i den nye verden, og hennes massive blonde innfødte livvakt Rojhaz…
Continue reading »
Resirkulering er en god ting. Men du viste kanskje ikke at også superhelter kan resirkuleres? I et så massivt rollegalleri som Marveluniverset er det alltid en del B-lags spillere som havner i glemmeboken. Så hva kan vi gjør med dem? EN mulighet er å slippe Warren Ellisløs på dem. Resultatet er Nextwave.
Nextwave, agents of H.A.T.E.
Av Warren Ellis og Stuart Immonen. Marvel ISBN13: 978-0-7851-4461-7 Utgitt 2010 (2011)
Wikipedia - Gave.
Nextwave består av 5 “helter”. Den selverklærte lederen er Monica Rambeau(tidligere kjent som Captain Marvel og Photon), tidligere Avengersmedlem, noe hun ikke går glipp av en sjanse til å minne de andre om. (Selv om vi flashbacks skjønner at det ikke bare var en dans på roser å jobbe med Captain America som fortsatt holder kjønnsrollemønsteret fra 1940 friskt i minne.)
Aaron Stack (The Machine Man) en androide som ser seg selv som en sterk forbedring fra “kjøttklumpene” han må jobbe med. Når ting blir for slitsomt pleier han å klage “My robot brain needs beer”. Elsa Bloodstone er en britisk, rødhåret overklassepike, trent fra fødselen av til å gå i sin fars fotspor som planetens dyktigste monsterjeger. Da hjelper det at pappa Ulysses lot henne arve en magisk amulett som radikalt øker overlevelsesevnene.
Continue reading »
2012 har vært året hvor filmene basert på tegneserier nådde sin foreløpige høydare. Jeg ser på deg The Avengers. Men hvordan har da tegneserieåret 2012 vært. Og hvilke tegneserier har vært mine favoritter? Denne topp 10 lista var noe vanskelig å sette sammen. Jeg ville gjerne vise respekt til mange serier som har underholdt meg i mange år nå, men hvor mange av de sluttet nå i høst grunnet store forandringer hos Marvel. Men jeg ville også lage en rettferdig liste over de seriene jeg likte best i det året som har gått. Og jeg har jo fått et par overraskelser i løpet av året over serier som jeg ikke har forventet all verden av men som har innfridd over forventningene. Listen har fem serier som også var på listen fra 2011, og fem nye serier. 2012 har vært et fantastisk tegneserieår når jeg ser meg tilbake.
Avengers vs X-Men. 2012s store Marvel event.
Continue reading »
Da jeg skulle sette meg ned og finne mine 10 favoritt-filmer fra 2012, som i fjor, trodde jeg at jeg hadde et problem. Jeg har jo fått sett så lite ny film det siste året. Selv om jeg gjorde som sist, og regnet med andre omtrent nye filmer jeg først fikk sett i 2012, så trodde jeg at jeg ville få problemer med å samle 10 filmer jeg synes var gode nok. Som dere vil se av antallet “honourable mentions” i bunnen av dette innlegget viste det seg når jeg fikk tenkt meg litt om å ikke være så ille likevel. Jeg måtte faktisk prioritere. Hele konseptet med topplister av smak og behag, og skulle sammenligne så vidt forskjellige filmer er i bunn og grunn litt søkt, men jeg synes nå det er morsomt likevel. Ikke minst som et utgangspunkt for å kunne diskutere med andre. Det blir kanskje litt tilfeldig hvilke filmer som havner hvor, men her er i alle fall listen over de filmene jeg akkurat nå vurderte som de filmene jeg har likt best i året som gikk, med til tider litt for lange kommentarer etter hvert som jeg blir ivrig:
10. Iron Sky
Iron Sky er ikke en film jeg har hørt mange filmkritikere snakke om, men en stor snakkis før den kom blant sci-fi-nerder og fanboys. Ikke bare fordi det er en ellevill orgie i science-fiction-klisjeer, og at den kom fra Finland, men også fordi den fikk en stor del av sin opprinnelige finansiering gjennom såkalt “crowd funding” – innsamling av småsummer fra fans på internett. I tillegg var fansen på internett med og bidro i produksjonen, gjennom å komme med sine innspill til filmskaperne og gjennom å bidra med lydsnutter og annet som ble brukt i filmen. Resultatet er kanskje ikke en kunstnerisk pillar i filmhistorien, men Timo Vuorensola har skapt en film som er fremragende underholdning for en science fiction-nerd. Rett og slett hysterisk morsom, og noe for alle de som likte Tim Burtons Mars Attacks!, som jeg tror er den filmen denne ga meg flest assosiasjoner til. Godt nok til å kapre 10.-plassen i det som viste seg å være et bra år likevel.
Puerto Rico har alltid vært ett av mine favoritt-brettspill, helt siden jeg ble introdusert til det på spillklubben Hexagon da det var rimelig nytt. Det er brukbart kjapt og enkelt å spille, med tilstrekkelig variasjon og reelt alternative veier til seier. Ipad-versjonen er ingen skuffelse. Den kopierer spillopplevelsen fra brettspillet rimelig nøyaktig.
Topp 5 brettspilladaptasjoner for Ipad:
- ……………….
- ……………….
- Puerto Rico
- Wordfeud
- Small World
Fjerdeplassen på lista over topp 5 brettspilladaptasjoner på Ipad går til Wordfeud. Det går kanskje an å argumentere for at Wordfeud ikke er en adaptasjon av et brettspill. Det er imidlertid ikke mye tvil om at Wordfeud er direkte basert på Scrabble, om enn ikke offisielt. Det er kanskje en videreutvikling vel så mye som en direkte adaptasjon, men min liste – mine regler. Dette er et spill som tilpasser moroa med Scrabble til opplevelsen på et nettbrett eller smarttelefon, og utnytter fordelen med å være på nett.
Continue reading »
Forrige innlegg omtalte fordeler og ulemper med nettbrettet som spill-plattform. Noe av det jeg har spilt mest på Ipad-en er forskjellige brettspilladaptasjoner. I denne og kommende innlegg kommer mine topp 5 brettspilladaptasjoner. Jeg begynner med plass 5: Small World.
Topp 5 brettspilladaptasjoner:
- ……………….
- ……………….
- ……………….
- ……………….
- Small World
Brettspillet Small World er den humoristiske og forenklede versjonen av brettspill-klassikeren Vinci, relansert av det amerikanske spillselskapet Days of Wonder. Som brettspill er det et bra spill, men jeg foretrekker det større og mer omfattendeVinci over nyversjonen. I Small World spiller du en fantasy-rase med en gitt spesialegenskap og en tilfeldig ekstra-egenskap. Du kjøper en valgfri rase og erobrer verden med denne til den har utspilt sitt potensiale. Da lar du den gå i “decline” og velger en ny rase i påfølgende runde. Man får poeng for hver provins den aktive rasen holder på slutten av en runde, i tillegg til alle gjenværende provinser for den foregående rasen. I tillegg gir enkelte spesialegenskaper ekstrapoeng.
