17. mai er vi så glad i. Blant de tingene som kjennetegner et fritt og demokratisk land er en kritisk og uavhengig presse. Tidenes mest dubiøse lead-in? Mulig det, men det tid for å ta en titt på tegneserienes svar på Raoul Duke, Spider Jerusalem!
Metropolitan – Back on the Streets
Av Warren Ellis og Darick Robertson. Vertigo ISBN13: 9781401220846 Utgitt 1997 (2009) Wikipedia – Kjøpt for 86,- hos adlibris.
Transmetropolitan er Warren Ellis cyberpunk-hyllest til gonzojournalistikken. Vi møter den berømte beryktede journalisten Spider Jerusalem, som i en ikke alt for fjern fremtid har forskanset seg i en tømmerkoie langt fra folkeskikken. Uheldigvis får han forlaget som kjøpte rettigheten til hans to neste bøker på nakken. De vil ha varene de betalte for, og Spider må pent finne seg i å reise ned fra fjellet og inn til storbyen. Byen som oser forfall, korrupsjon, forurensning, bristne drømmer, galskap, skitt og fordervelse. Byen Spider hater av hele sitt hjerte. Byen som han egentlig ikke kan fungere uten.
Les mer
Etter to ganske seriøse tegneserier er det på tide med noe som er bare er for gøy. Jimmie Robinsons oversexa superskurkinne/diktator/anti-helt Bomb Queen. Sexploitation er ikke lenger kun B-filmenes domene.
Bomb Queen: Woman of Mass Destruction
Av Jimmie Robinson. Image Comics / Shadowline ISBN13: 9781582406312 Utgitt 2009 (TPB) Wikipedia – Kjøpt for 77,- hos adlibris.
Når jeg sier at det bare er for gøy så stemmer det selvsagt ikke helt. Du kan argumentere for at det er et vrengbilde av det moderne samfunn, eller platte superheltserier, eller et bitende angrep på samfunnets forfall. Men mest av alt handler det om funky action, corny one-linere og rikelige mengder fanservice.
Les mer
Denne gangen skal jeg skrive litt om hva som skjer når du kobler tegneserielegenden Alan Moore med horror-forfatter par excellence H.P. Lovecraft. 
Neonomicon
Av Alan Moore og Jacen Burrows. Avatar Press ISBN13:9781592911301 Utgitt 2010 (2011) Wikipedia – Kjøpt for 110,- hos adlibris.
Alan Moore skulle ikke trenge noen introduksjon, men la oss bare si “V for Vendetta” og “Watchmen”. Howard Phillips Lovecraft burde også være et velkjent navn for alle som har vært borti fantastisk prosa. Resultatet når man blander de to? En svært lesverdig affære. Moore innrømmer at han tok oppdraget fra Avatar press fordi han trengte pengene etter å ha brutt med DC etter Watchmen-filmen. Men bare fordi du gjøre noe for pengene betyr ikke at det er et venstrehåndsarbeid (unnskyld til alle kjevhendte). Moore ville for det første oppdatere settingen vekk fra 1920-30 tallet og i tillegg bringe tilbake en del elementer som han følte Lovecraft og hans samtidige sensurererte bort.
Les mer
Jeg må vedkjenne meg at jeg er en storforbruker av tegneserier. I det siste har jeg bestilt en drøss tegneserier, og jeg tenkte det kunne være en idé å skrive en liten mini-anmeldelse av noen av dem.
Det ingen grunn til å starte stille og forsiktig, men heller fleske til med en skikkelig klassiker:
ARKHAM ASYLUM
- A serious HOUSE ON serious EARTH
Av Grant Morrison & Dave McKean. DC Comics ISBN13:9781401204259 Utgitt 1989 (2005) Wikipedia – Kjøpt for 103,- hos adlibris.
Når jeg tenker på Batman er det ikke den campy 60-tallsversjonen fra TV, glamprinsen Tim Burton gav oss på kinolerrettet, (eller Nolans “James Bond i bat-suit” fra rebootene for den del), jeg tenker på. Selv om Frank Miller nærmet seg i sine fortellinger om “The Dark Knight”, var det fortsatt ikke helt der. Nei min Batman er mye mer i slekt med Alan Moores Rorschach fra Watchmen. En bordeline sosiopat med en umenneskelig moral-codex som overstyrer rasjonalitet og fornuft.
Skal du ha en oppfinnsom playboy-eventyrer må du nok heller ringe Tony Stark, Bruce Wayne er en mentalpasient som balanserer på knivseggen. Men det var først når Grant Morrison plasserte ham i galehuset at det virkelig ble tydelig.
Les mer
Så var den her – The Avengers. Filmen vi har ventet på siden det ble kjent at Marvel selv skulle produsere filmer av heltene sine. Og all tvil er feid til side – Joss Whedon var virkelig mannen til å lage denne filmen! Han har gitt oss tidenes tegneserie-epos.
Nå har jeg ikke fått filmen skikkelig på avstand enda, men jeg klarer faktisk ikke å se noen svakheter ved denne filmen. Jeg er sikker på at noe småtteri sikkert vil dukke opp når jeg bare får sett den noen ganger til, men som superheltfilm i sjangeren ren underholdning er den ekstremt bra. Den har ikke dybden til Watchmen eller Nolans batman-filmer, men det prøver den heller ikke på. Som en ren underholdningsfilm klarer jeg ikke å se hvordan den skulle være bedre.
Ventetiden er snart over – siden Marvel tok over produksjonen av filmversjoner av tegneseriene sine har vi først håpet, så ventet på en Avengers-film. Og på fredag, 27. april, er den endelig her – det første av to potensielle tegneseriefilm-høydepunkter i 2012. Blir det The Avengers, eller blir det The Dark Knight Rises som blir årets tøffeste superheltfilm?
Så… hva kan vi forvente oss? Her er en smakebit på Avengers-filmen.[Denne videoen får vi betalt for å poste, bare så du vet det. Men den er verdt å se, altså!]
Det er en snau uke til Marvels foreløpige Magnum Opus i prosjektet med å føre marveluniverset fra papiret til filmlerretet har norgespremiere. Jeg snakker selvsagt om Avengers, og jeg tror nok alle vi her i Drømmeland gleder oss som hyperaktive treåringer klokka 16:59 på julaften…
Men hva skal så Marvel jobbe med videre? Det kommer utvilsomt fler Iron Man filmer, og vi vet at både Dr. Strange og Ant Man er prosjekt som er godt underveis. Ryktene går om at Fantastic 4 returnerer til Marvel og får en reboot. Men et prosjekt jeg håper blir tatt opp igjen er Runaways.
LEs mer
Heltinner som er iskalde mordere med ultimate assassin-skills er omtrent blitt en egen sjanger i film og TV-serier. Her får du mine fem favoritter. Kriteriene er at de må være kvinner, må være morder-trent, må være tydelige protagonister i filmene/seriene de er med i, og generelt være bædæss.
5. Sarah Connor
“Tell me where they went, or I’m gonna beat you to death. And don’t call me lady.”
Femteplassen går til Sarah Connor. Nei, ikke hun fra den første filmen, men hun som har blitt en barsk heltinne i film nummer to, og ikke minst i TV-serien Sarah Connor chronicles. Hun har sine killer-egenskaper fra trening som geriljakriger i Sør-Amerika et eller annet sted og gjør alt for å beskytte sin sønn John.
Continue reading »
Nei, den vant verken New Directors Award eller publikumsprisen. Det gjorde Where do We go Now? og Rabat. Jeg så ingen av dem. Min favorittfilm på Kosmorama var ikke med i de konkurransene i det hele tatt. House of Tolerance, vinner min personlige kåring foran Bullhead og Tyrannosaur (klikk på lenkene for å lese hva jeg mente om dem). Dette er også klart den beste nye filmen jeg har sett så langt i år (noe som dog ikke sier så mye).
House of Tolerance (eller L’Appolonide (souvenirs de maison close) som den heter på Fransk) var en film jeg hadde blinket ut fra starten av, men Lars Ole Kristiansens omtale av den som “et underverk” på montages.no økte mine forventninger stort. Og denne filmen overgikk dem. Den er en estetisk nytelse, som virkelig klarer å spille på seerens følelser på akkurat riktig måte. Den både rører og sjokkerer – evner å pirre deg og få deg til å føle avsky like etter hverandre. Den gir deg ett bilde som den gradvis, og delvis plutselig, endrer til et annet. Den skildrer et miljø mer enn å fortelle en sammenhengende historie, og den gjør det på en mesterlig måte.
To dager til med Kosmorama unnagjort, og enda 6 filmer sett, derav 3 jeg virkelig vil anbefale: Tyrannosaur, The Guard og Iron Sky er filmer du virkelig bør få med deg.
At jeg fikk sett Tyrannosaur er en skikkelig festivalhistorie. Jeg skulle egentlig sett The Invader, men jeg så feil på datoene på de billettene jeg hadde tatt ut, og fisket opp billetten for The Guard neste dag i stedet. Der sto det Nova 11, så jeg gikk dit. Billettøren sto i mørket og la ikke merke til at jeg kom med billett til feil film på feil dag.
