Jeg hører til de særingene som venter til TV-serier kommer på DVD før jeg ser dem. Derfor har jeg nettopp pløyd igjennom True Blood Sesong 3. Jeg er litt skuffet egentlig. Serien ser ut til å være i ferd med å gå i det jeg bruker å kalle “Robert-Jordan-fella” – å splitte opp serien i stadig flere paralelle plottlinjer.

I denne sesongen har karakterene Sookie, Jason, Tara, Sam, Lafayette, Jessica og delvis Bill alle egne plottlinjer som strekker seg gjennom hele sesongen. Dette fører til at det stadig må klippes mellom dem, og at progresjonen i hver plottlinje går lite fremover for hver episode. Mitt navn på fenomenet er inspirert av Robert Jordans fantasyromanserie Wheel of Time som etter hvert blir helt uleselig på grunn av dette. I TV-serie-verden er det kanskje mer naturlig å sammenligne det med de klassiske såpeseriene.

Damene setter nok pris på at vampyrporno-faktoren er skrudd vesentlig opp. Her får man mye naken Alexander Skarsgård (det er ganske mye naken Anna Paquin/Sookie også altså, gutter), gjerne full av rennende blod. Blod er det forøvrig også mye av sånn generelt. Nå drepes det vampyrer og varulver over en lav sko, som regel i en sky av “the red stuff”. Ja, vampyrene eksploderer faktisk når de dør og blir til blodig slim. Og når vi er inne på vampyrer og varulver – det kryr av nye former for overnaturlige. Det går snart ikke an å snu seg i småbyen Bon Temps uten å møte på en eller annen form for overnaturlig skapning kamuflert som menneske.

Plottmessig er det også et par hull, slik som en karakter som blir drept i en episode. Noen episoder senere er han tilbake i 3 minutter før han blir drept en gang til. Vi får aldri noen forklaring på hvorfor han dukket opp eller hvorfor riktig person dukket opp akkurat til riktig tid rett etterpå, med hagle, for å sende ham ut av serien igjen. Kanskje er det en “plot hook” til senere, men mest av alt virker det som dårlig manusarbeid.

Når alt dette er sagt – jeg koste meg egentlig ganske mye med serien. For alle sine feil er den fortsatt underholdende. Det beste med den er at den tar seg selv ganske lite høytidelig. Vampyrer og varulver er litt cheezy, og serien prøver aldri å late som noe annet. Når man først smører på, så gjøres det så tykt at det er åpenbart at det ikke kan tas helt seriøst. Likevel har nok humoren falmet litt fra de to første sesongene, og ikke alle av de etter hvert mange karakterene er like interessante. Det står fortsatt til bestått, men jeg håper inderlig at man henter seg litt inn igjen til sesong 4 og ikke fortsetter i Robert-Jordan-sporet. Hans bøker ble etter hvert uleselige, og jeg ga opp serien i frustrasjon etter bok 8.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *


*

Set your Twitter account name in your settings to use the TwitterBar Section.

Bad Behavior has blocked 218 access attempts in the last 7 days.