Ramaskrik dag 1 – noen umiddelbare reaksjoner

Det ble til slutt så jeg dro på Ramaskrik likvel. Tross mine motforestillinger mot skrekkfilm som sjanger. Her er noen første umiddelbare reaksjoner på de filmene jeg fikk med meg første dagen:

The Whisperer in Darkness

Jeg er stor fan av H.P. Lovecraft, så en filmatisering av en av hans noveller er jo en stor event i seg selv. Denne var gjort på veldig lavt budsjett, men de hadde fått veldig mye ut av lite. Filmen hadde også blitt bedre om de hadde lagt litt mer støy på de digitale opptakene. Her fremsto alt i krystallklar HD, noe som gjorde at enhver skjønnhetsfeil ble veldig tydelig. De burde også motstått fristelsen til å på død og liv skvise inn nærbilder av det de hadde brukt effekt-pengene på bare for å få vise det fram. Men alt i alt en brukbar film; den avanserer til bra hvis man tar budsjettet i betraktning.

Sector 7

En koreansk film som prøver å være en krysning mellom The Abyss og Aliens (altså som i nesten klipp-og-lim), med effektene til Avatar. En koreaner som tydeligvis vik være Asias James Cameron – og gjøre alt i en film. Det vellykkede ved filmen var en god del fantastisk vakre shots, veldig bra location (en oljeplatform – denne utnyttes til det fulle) og scenografi, og de beste 3D-effektene jeg har sett siden Avatar. Her har man ikke spart på effekt-budsjettet. Filmskaperen har noen av James Camerons kvaliteter, men mangler slikt som sans for et godt manus og dramaturgi. Filmen hadde generelt et litt labert plott og manus, noe som topper seg med monsteret som aldri vil dø. Her er ikke alle gode ting 3, mer i nærheten av 17. Det ble ufrivillig komisk etter hvert. Filmen fremstår for meg som litt typisk asiatisk (særlig koreansk?) action i der man ikke bryr seg så mye om et dårlig manus, men legger innsatsen i effekter og actionsekvenser. Mye bra foto og 3D-effekter som gir meg litt troa på 3D igjen trekker opp.

Hemmelig visning

Denne visningen var så hemmelig at man omtrent måtte sverge taushet på sin førstefødtes liv for å få lov å se filmen. Jeg skal ikke si mer om den en at det er en thriller med et greit og litt innovativt premiss, delvis godt skuespill, men ikke spesielt god gjennomføring. Delvis er det tåpelige påfunn i manuset, delvis er det desperat uthaling av tid for å få manuset til å strekke til i 100 minutter. Kommer nok ikke til å anbefale den når/hvis den kommer på kino i Norge.

The Woman

Dette var syke greier. En mann fanger en ulve-kvinne i skogen og låser henne inne i kjelleren for å “sivilisere henne”. Hele familien er med. Et ganske drøyt utgangspunkt, men det blir bare verre og verre. Drap, tortur, voldtekt, kannibalisme og alle de foregående med et lite barn innvolvert – denne filmen har alt. Jeg ser at filmen har et poeng om hva det er å være menneske, hva det er å være dyr og ondskap, men denne filmen smører på så tykt at jeg kobler helt ut. Det ville vært mer effektfult å bare trå tydelig over grensen heller enn å ta løpefart og forsvinne så langt over på andre siden av grensen at man ikke lenger kan se den. Da mistet filmen veldig mye av sin effekt. Jeg fikk ikke helt den tankevekkende følelsen filmen ønsket å gi meg.

Oppsummert

Alt i alt er jeg svært godt fornøyd. Jeg har egentlig ikke sett en eneste ren skrekkfilm, men jeg har jo også styrt bevisst unna dem. Jeg har fått diverse, litt ekstreme, filmopplevelser. Vel verdt turen.

Før jeg rakk å publisere dette innlegget fikk jeg også et tips fra Filmfrelst-gutta om at de tok opp en egen nettradiosak om dette på hotellrommet i går kveld.