Årets definitive høydepunkt for filminteresserte i Trondheim er her igjen – Kosmorama Trondheim internasjonale filmfestival. Med et veldig spennende program. Dag 1 er unnagjort, med to filmer sett (noen av oss må jo passe dagjobben også). Bullhead er en annerledes versjon av den klassiske dop-filmen, mens Faust er en litt bisarr og grotesk adaptasjon av Goethes klassiker.

 

Bullhead

Jacky Vanmersenille er en del av den belgiske kjøtt og doping-mafiaen som pomper opp sine okser på steroider. I tillegg pumper han i seg store mengder av de stoffene selv. På toppen av noe mørkt i hans fortid skjønner man raskt at han er en tikkende bombe, noe skuespillet tydelig får fram.

Denne filmen har manuset til en thriller, men er regissert og klippet som en dramafilm. Hadde den vært mer intenst klippet og med litt dramatisk musikk kunne den nok lett glidd inn i den første kategorien. Men her er det tatt seg tid til lengre tagninger og rom til skuespill og å tenke over den historien som ligger bak. Mer enn en intens spenning vekker filmen interesse og nysgjerrighet rundt reisen mot det som tidlig synes å måtte bli en uunngåelig konklusjon et sted der fremme. Filmen er på mange måter en variasjon over den klassiske dop-filmen som beskriver en junkie på vei mot undergangen, men dette gjøres på en ganske mye mer interessant måte enn de fleste.

Jeg anbefaler denne filmen på det varmeste!

PS: Jeg er dog uenig med Kosmorama-programmets sterke advarsel mot en scene i filmen som noe av det mest voldsomme og ubehagelige forfatteren har sett.  Etter den advarselen satt jeg hele andre halvdel av filmen og ventet på når den forferdelige scenen skulle komme, og så viste det seg at jeg allerede hadde sett den. Joda, scenen det sikter til er sterk nok, men den kunne lett ha vært så mye verre. Regissøren har klart lagt bånd på seg, kanskje for ikke å ta oppmerksomheten bort fra resten av historien.

Faust

Jeg har litt vanskeligere for å ha en klar mening om hva jeg mener om Aleksandr Sokurovs Faust. Dette er en ganske merkelig film. Jeg kjenner ikke Goethes Faust så godt, men dette er i det minste en slags adaptasjon av den første delen av denne. En av de første tingene som slår deg er at den er skutt i 4:3-format i stedet for de mer vanlige kino-formatene, eller 16:9 som stort sett brukes til moderne TV og hjemmekino. Den er mørk og gotisk i stilen, overdrevent grotesk fra tid til annen, og bruker titt og ofte kameralinser (eller digitale effekter) for å gi forvrengte bilder for å gi en mareritt-aktig karakter til enkelte scener.  Med sine 134 minutter dels utpreget surrealisme er den også ganske lang. Dette ble understreket av at jeg var litt for trøtt da jeg så den.

På tross av disse merkverdighetene var den likevel i perioder ganske fengslende. Både Dr. Faust spilt av Johannes Zeiler og Isolde Dychauk som Margarete/Gretchen spiller svært godt, og de to har en utrolig god kjemi. Jeg er litt usikker på hva jeg mener om den mer outrerte Pengeutlåneren/Djevelen spilt av Anton Adasinsky. Han er også tidvis fascinerende, men med en så ekstrem rolle at den tidvis er litt irriterende.

Sånn til konklusjon synes jeg ikke at det er en dårlig film, men en film det er vanskelig å gi noen klar dom over. Den er definitivt ikke en film for alle og enhver. Men om du har en fascinasjon for Faust-myten eller film av det litt mer surrealistiske slaget, så er den kanskje noe for deg.

One Response to Kosmorama: Bullhead og Faust

  1. […] med i de konkurransene i det hele tatt. House of Tolerance, vinner min personlige kåring foran Bullhead og Tyrannosaur (klikk på lenkene for å lese hva jeg mente om dem). Dette er også klart den beste […]

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *


*

Set your Twitter account name in your settings to use the TwitterBar Section.

Bad Behavior has blocked 11019 access attempts in the last 7 days.