Da jeg skulle sette meg ned og finne mine 10 favoritt-filmer fra 2012, som i fjor, trodde jeg at jeg hadde et problem. Jeg har jo fått sett så lite ny film det siste året. Selv om jeg gjorde som sist, og regnet med andre omtrent nye filmer jeg først fikk sett i 2012, så trodde jeg at jeg ville få problemer med å samle 10 filmer jeg synes var gode nok. Som dere vil se av antallet “honourable mentions” i bunnen av dette innlegget viste det seg når jeg fikk tenkt meg litt om å ikke være så ille likevel. Jeg måtte faktisk prioritere. Hele konseptet med topplister av smak og behag, og skulle sammenligne så vidt forskjellige filmer er i bunn og grunn litt søkt, men jeg synes nå det er morsomt likevel. Ikke minst som et utgangspunkt for å kunne diskutere med andre. Det blir kanskje litt tilfeldig hvilke filmer som havner hvor, men her er i alle fall listen over de filmene jeg akkurat nå vurderte som de filmene jeg har likt best i året som gikk, med til tider litt for lange kommentarer etter hvert som jeg blir ivrig:

10. Iron Sky

Iron-Sky

Iron Sky er ikke en film jeg har hørt mange filmkritikere snakke om, men en stor snakkis før den kom blant sci-fi-nerder og fanboys. Ikke bare fordi det er en ellevill orgie i science-fiction-klisjeer, og at den kom fra Finland, men også fordi den fikk en stor del av sin opprinnelige finansiering gjennom såkalt “crowd funding” – innsamling av småsummer fra fans på internett. I tillegg var fansen på internett med og bidro i produksjonen, gjennom å komme med sine innspill til filmskaperne og gjennom å bidra med lydsnutter og annet som ble brukt i filmen. Resultatet er kanskje ikke en kunstnerisk pillar i filmhistorien, men Timo Vuorensola  har skapt en film som er fremragende underholdning for en science fiction-nerd. Rett og slett hysterisk morsom, og noe for alle de som likte Tim Burtons Mars Attacks!, som jeg tror er den filmen denne ga meg flest assosiasjoner til. Godt nok til å kapre 10.-plassen i det som viste seg å være et bra år likevel.

9. Skyfall

Jeg hadde svært blandede forventninger til den nye James Bond-filmen Skyfall. Den siste James Bond-opplevelsen vi fikk med Quantum of Solace var rett og slett forferdelig, en film som rev ned den troen på en revitalisering av franchisen jeg fikk med Casino Royale, filmen som reiste kjerringa etter et par ikke spesielt vellykkede forgjengere. Men Sam Mendes er jo en regissør av kaliber, og Daniel Craig er jo egentlig ganske kul. Og Judi Dench, da. Og så kom det en trailer som virkelig økte forventningene og fikk meg til å tro at dette ville bli en film som endelig tok til bake litt av James Bond-stilen. Og det gjorde denne filmen. Her var James Bond tilbake i gammelt slag. Filmen er på langt nær feilfri. For eksempel synes jeg den virkelig kule skurkerollen til Javier Bardem tar noen tåpelige vendinger underveis, og at hele “Skyfall”-konseptet er dårlig bygd opp og tatt ut av luften mot slutten, men det er en glimrende første halvdel, og mer enn nok gode enkeltstående scener, og ikke minst godt gjennomført action, til å gjøre dette til en vellykket film likevel. Nå har jeg trua på James Bond igjen. Så får vi se hva som skjer når vi i følge ryktene får en ny skuespiller som Bond i neste film.

8. The Dark Knight Rises

2012 var et år det knyttet seg høye forventninger til for den som er fan av superheltfilm. Etter Batman Begins og The Dark Knight var de skrudd på topp for Christopher Nolans Batman-finale i The Dark Knight Rises. Jeg har sett filmen beskrevet både som en glimrende avslutning og som årets store skuffelse. Jeg synes den leverte varene. Den hadde dessverre ikke Heath Ledgers fantastiske Joker, men Tom Hardy som Bane kommer på  en svært god nummer to når det gjelder Batman-skurker. Hadde skurken vært det eneste avgjørende ville denne filmen definitivt vært årets superheltfilm. Men det er helten som er det avgjørende, og jeg har aldri syntes selve Batman-figuren til Christian Bale har vært helt 100 %. Bra nok, men ikke helt det jeg ønsker meg. Og i The Dark Knight Rises fikk jeg mer enn nok av den litt tåpelige mørke Batman-stemmen. Jeg synes Bale fungerer mye bedre som Bruce Wayne enn han gjør med maska på. I tillegg er det ganske mye med scriptet jeg kunne plukke på, men hvor ille kan det bli med en bra skurk og Maggie Gyllenhaal, Morgan Freeman, Michael Caine, Gary Oldman, Marion Cotillard og Anne Hathaway (m.fl.) som support-cast? Det er jo nesten for godt  til å være sant. Og det fungerer etter min mening, på tross av sine feil.

7. Tyrannosaur

Tyrannosaur

Tyrannosaur var en film jeg så ved et uhell på Kosmorama, og en film som gjorde inntrykk. Et utrolig velspilt drama om en aldrende mann som har latt et ukontrollert sinne ødelegge sitt liv. Han møter en kvinne som sliter med sine egne problemer, og kvinnen han møter på veien som har sine egne utfordringer. Filmen er glitrende velspilt av de to hovedrolleinnehaverne Peter Mullan og Olivia Colman, og inneholder et par av de mer hjerteskjærende scenene jeg kan huske å ha sett på film. Samtidig har den noen inderlig varme øyeblikk. Dette er ingen enveis reise inn i elendigheten. Det var en av de filmene som virkelig satte inntrykk på årets festival, og en av favorittene.

6. Drive

Drive hører til 2011-filmene jeg ikke fikk somlet meg til å se før like over nyttår, og dermed regner med på min 2012-liste. En virkelig perle av en independent action-film fra dansken NicolasWinding Refn, mannen kjent for Pusher-trilogien (som jeg må innrømme å enda ikke ha fått sett). Det er også filmen der jeg virkelig ble oppmerksom påRyan Gosling som gjør en glimrende rolle som tause og ballharde kickass-sjåføren som mykner opp i møte med den søte Carey Mulligan, et gledelig gjensynfra Dickens-serienBleak Houseogtidenes beste Doctor Who-episode, “Blink”. En action-film som først og fremst er beinkul, men litt dybde og en dose romanse for å runde det hele av.

 5. Amour

Amour, gullpalmevinneren fra Cannes, og nok en film fra den genierklærte Michael Haneke har tatt filmnerdeverden med storm, og ble blant annet rangert som den klare ener fra 2012 på kåringen til Montages.no. Jeg fikk sett den på førpremière før den norske kinolanseringen like før jul. Jeg er ikke like frelst Haneke-fanboy, men dette er en knakende god film som gjør inntrykk. Filmen er en slags beskrivelse av et gammelt ektepar der den ene ektefellen får slag, og alt går mot slutten. Den tar opp temaer om verdigheten ved livets slutt og om kjærligheten mellom to livsledsagere. Filmen foregår nesten i sin helhet inne en leilighet, og det er svært enkle midler som brukes. Det er også to fantastiske skuespillere som bekler de to rollene. Siste halvdel av filmen er etter min mening uovertruffen. Filmen er imidlertid på over to timer, og jeg satt igjen med inntrykket av at den første halvdelen hadde hatt godt av å klippes litt ned. Jeg var litt sliten og uopplagt da jeg så den, og det var på nippet til at jeg duppet av i løpet av den første timen. Det er mulig jeg ville opplevd det annerledes om jeg var mer opptatt, men det er en veldig langsom film. I time to satt jeg imidlertid fjetret. Helt klart en film de fleste burde se, og en film som påvirker hvordan du ser på livet.

4. Hugo

hugo

I det litt lettere hjørnet enn Amour er Martin Scorseses fantastiske eventyr Hugo, som blant annet rasket med seg fem Oscar-statuetter. En barnefilm også for voksne og et fantastisk stykke visuell historiefortelling om en liten gutt som lever i skjul på en jernbanestasjon i Paris og hva som skjer når han blant annet møter filmpioneren Georges Méliès. Scorsese maler en visuelt slående verden, som bringes til live av både hoved- og bikarakterer. Det er historien om en liten gutt på søken etter sin identitet, om en gammel mann som har mistet sin og om filmens opprinnelse. I tillegg til en rekke andre bihistorier som skjer rundt dette. Alt samlet i en utrolig velfortalt pakke som virkelig rev meg med. Det er også en av de få filmene der 3D har blitt brukt som et vellykket virkemiddel – noe tilsynelatende bare enkelte store filmkunstnere klarer, og Scorsese hører helt klart til blant dem.

3.  The Hobbit: An Unexpected Journey

The Hobbit: An Unexpected Journey, Peter Jacksons retur til Middle Earth, var en film som nesten nådde opp til mine skyhøye forventninger. Forventninger var en soleklar topp-plassering, men det holder bare til nummer tre. Jeg sliter litt med hva jeg skal si om den, men det er en film som virkelig bringer tilbake Tolkiens magiske verden, i den samme visuelle stilen vil kjenner fra Ringenes Herre-trilogien. Likevel er det en veldig annerledes film, på samme måte som Hobbiten er en ganske annerledes bok.

Enkelte scener og valg er helt fantastiske. Blant annet elsker jeg det lange introduksjonskapittelet Jackson tar seg tid til inne i Hobbit-hula før selve reisen begynner. Det er et modig trekk som ikke mange andre enn Peter Jackson kunne slippe unna med. Scenen med Bilbo og Gollum er også fantastisk. Jeg har hørt folk som ikke skjønner hvorfor man brukte så mye tid på den, men jeg håper det vil bli mer enn tydelig gjennom resten av filmene (og når man ser dem i sammenheng med Ringenes Herre), hvor viktig den scenen faktisk er. Jeg er imidlertid ikke bare over meg av nesegrus beundring for filmen. Det er en grunn til at den ikke fikk den soleklare førsteplassen jeg hadde forventet. Jeg sitter igjen med inntrykket av at den er litt for lang, at plottet er litt for mye halt ut. Jeg tror jeg kan peke ut et par scener som kunne være kuttet uten at de hadde svekket filmen særlig. I tillegg er det et par scener jeg ikke syntes fungerte så godt. Blant annet likte jeg ikke helt troll-scenen, som gjorde trollene alt for menneskelige, og jeg er usikker på hva jeg synes om Rabagast the Brown. Jeg er også usikker på hva jeg synes om denne orken som jager dem som er lagt til, og jeg synes scenen med the Grey Council var litt for uelegant presset inn. Det er mulig at noen av disse tingene vil bli fort glemt når man ser trilogien som en helhet, på samme måte som man lett overser noen av de litt irriterende svakheten ved Ringenes Herre-trilogien mellom alt det fantastiske som omgir dem. Jeg har en mistanke om at denne filmen vil oppleves som enda litt bedre etter hvert, men jeg hadde i alle fall ikke den samme ubetingede godfølelsen jeg hadde da Fellowship of the Ring kom og omtrent slo beina ut under meg.

Og så må jeg si  noe om Peter Jacksons teknologiske innovasjon 48 fps (aka HFR), altså 3D med 48 bilder per sekund i stedet for de vanlige 24. Enkelte har hyllet det som fantastisk, enkelte har forkastet det som forferdelig og ødeleggende. Jeg tror jeg må se det om igjen før jeg kan kaste noen dom. Det gav den helt klart beste og mest behagelige 3D-opplevelsen jeg noen sinne har sett, særlig i shots med mye bevegelse (som den helt fantastiske gigantiske goblin-kampen midt i et sted), og en klarhet vi så langt ikke har sett på 3D-film – helt fritt for hakking, og med vesentlig mindre fokuseringsproblemer. Men jeg sitter igjen med et inntrykk av at det kanskje ble litt for klart. Litt for tydelig og skarpt. Noe av film-magien virket som den ble borte, og jeg fikk til tider den litt “billige” såpeopera-følelsen. Jeg tror muligens lyssettingen kan ha noe av skylda. Når verden skildres så utrolig skarpt i 3D – med perfekt oppløsning og perfekte farger blir det kanskje litt for mye for hjernen når man også får verden i perfekt filmlys? Den virkelige verden er jo sjelden perfekt lyssatt, blir det kanskje så bra at det virker unaturlig? Jeg må i alle fall se denne filmen om igjen, og kanskje også en annen film med samme teknologi (James Camerons kommende Avatar 2, kanskje?) før jeg kan bestemme meg om dette.

Vel, det ble mer enn nok om den ene filmen…

2. House of Tolerance

Min favorittfilm fra årets Kosmorama var House of Tolerance. En utrolig vakker film som utspeiler seg i et horehus i Paris i overgangen mellom 1800- og 1900-tallet. En miljøskildring som både evner å pirre, sjokkere og røre i en slags berg-og-dalbane der den stadig endrer det inntrykket du nettopp fikk. Enda en av filmene som virkelig traff følelsesmessig, og som kanskje blir litt merkelig plassert mellom The Hobbit og The Avengers, for dette er en ganske annerledes film og ikke typisk pizzaunderholdning.

House-of-Tolerance

 

Denne filmen er virkelig en storslått visuell nytelse, det er eyecandy fra ende til annen. Den bør virkelig nytes i HD, men  dessverre ser det ikke ut til at den kommer på kino i Norge (så vidt jeg har fått med meg i alle fall), og den er bare utgitt på DVD. Derfor vil jeg anbefale de av dere som ikke har sett den (antagelig de fleste) om å vente til dere får sett den på skikkelig vis på Blu-ray.

1. The Avengers

The Avengers

Så er vi til slutt ved den beste av nerdefilmene i året som ga oss både The Avengers, Prometheus, Hobbiten og The Dark Knight Rises. Ingen av dem dårlige filmer etter min mening, men ingen av dem et så fullendt eventyr som The Avengers. Det var også filmen der Joss Whedon viste oss at han kunne lage langfilm, og at ingen er bedre enn ham på superhelter av den gode gamle typen. Det er heller ingen liten bragd han klarer å prestere med å få action-scener med så mange helter som skal få vise seg fram til å fungere. Han klarer også å behandle superheltsjangeren med akkurat den riktige mengden selvironi og uerbødighet. Det er akkurat pompøst og svulstig nok, men samtidig tilstrekkelig avvæpnende humoristisk og til tider omtrent selv-parodierende til at det ikke går over toppen. Whedon vet også å overraske ved å stoppe mens leken er god og overraske med noe nytt der du hadde forventet at enda en superhelt-klisjé skulle smøres på toppen av det som allerede var nok. Det er disse småtingene som løfter filmen fra å være en bra superheltfilm til å bli årets største filmopplevelse (riktig nok en det virker veldig merkelig å sammenligne med nummer 2, 5 og 7 på lista, men la meg nå få være litt Marvel-fanboy her).

Det er ikke en film som har figurert på så mange topplister hos de store filmnerdene. De fleste av dem synes å foretrekke The Dark Knight Rises eller til sågar Prometheus. For en Marvel-fan var dette imidlertid gull. Det var i alle fall filmen jeg koste meg mest med i 2012. Og med denne suksessen slutter nok ikke bølgen av Marvel-filmer med det første. Iron Man 3 blir neste ut i 2013, og Avengers 2 etter sigende i 2015. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Honourable mentions (i uprioritert rekkefølge)

Noen filmer som ikke kom med på listen, men forsåvidt kunne vært på en slik liste, understreker at det ikke ble et så verst filmår for meg likevel:

  • Tinker Tailor Soldier Spy – lavmælt spion-drama av det realistiske slaget, med en fantastisk Gary Oldman.
  • The Guard – morsom, hjertevarm, uerbødig og litt mørk irsk komedie.
  • The Hunger Games – Sci-fi-tenårings-eventyr, som tross sine åpenbare svakheter har fått vesentlig mer tyn enn den fortjener.
  • A Separation – gripende iransk drama om et ekteskap i oppløsning under dramatiske omstendigheter.
  • Attack the Block – engelsk lavbudsjetts sci-fi-komedie med høy cheeze-faktor.
  • Haywire – nok en god film fra Steven Sotherberg, med mye bra action i høyt tempo.
  • Bullhead – Belgisk okse-doping-gangster-drama med et mørkt og sårt personlig drama i kulissene.
  • Prometheus – Enda en film som har fått ufortjent mye tyn, og for mange var årets skuffelse. Mye fjas i plottet, en par grep jeg mislikte og ikke det fantastiske filosofiske eposet den prøvde å være, men i høyeste grad godkjent fra Ridley Scott med en del helt fantastiske enkeltscener.

Jeg kunne sikkert nevnt fler. Og om jeg får skrevet det ned kommer jeg etter hvert tilbake til en annen liste der det vil bli hardt å prioritere: Topp 10 filmer fra 2012 jeg enda ikke har fått sett.

Men nå er jeg interessert i å høre – hva er dine favorittfilmer fra 2012, og hvor er du rasende uenig med mine valg?

9 Responses to Topp 10 filmer fra 2012

  1. Eirik Uthus says:

    God liste. Nå har jeg ikke vært så mye på kino at jeg kan sammenligne hele lista, men The Avengers rager nok øverst på tronen hos meg også. Uten tvil.

    Jeg ble positivt overrasket av Hobbiten. Jeg var jo litt mettet av lange gåturer i fin natur etter Ringenes Herre trilogien, og de første anmeldelsene meldte om en litt lang og traurig film. Jeg sov meg igjennom scena der dvergene kom på besøk. DEt var ikke særlig lurt å se denne rett etter jobb fant jeg ut. Men etter det så var jo filmen fantastisk.

    Skyfall rager nok høyere på listen min. Herlig adrenalinkick og jeg likte den selvironiske tonen.

    The Dark Knight Rises ga meg igjen trua på at jeg har et poeng i at Batman er en kjedelig helt 😉 Batman er vel kanskje det klareste eksemplet på en figur hvor skurkene skaper helten. Og jeg synes både Bane var kjedelig og likte ikke plottet noe særlig. Men for all del. Trilogien i sin helhet er bra, jeg synes bare avslutningen var av det svakeste laget.

    Jeg kom ikke på at Tinker, Tailor, Soldier, Spy var en film jeg så i fjor. Takk for påminnelsen. Jeg likte spiondramaet veldig bra. Og Oldman er god. Både i denne og i Batman-filmene.

    Iron Sky skuffet meg veldig. Jeg synes den kanskje var litt i det kjedeligste laget. Mars Attacks > Iron Sky i mine øyne 😉 Men kjempekult med en film som er blitt støttet frem med “crowd funding”.

    Jeg har faktisk sett The Hunger Games.

    To filmer som er på min liste, som ikke kom med på Sverre sin:
    The Amazing Spider-Man. Jeg har vel et fanboy-syndrom her, men jeg likte filmen veldig godt. Mye fordi jeg kanskje hadde veldig lave forventninger til filmen. Hva jeg ellers mener om filmen kan vel leses en annen plass på denne siden 🙂

    John Carter (of Mars – som den burde ha het). Disneys store 2012 flopp. Jeg mener at den fortjener mye mer publikum enn den egentlig fikk. Jeg, og sikkert Disney, kan skylde på dårlig markedsføring. Filmen i seg selv er et herlig action-eventyr med passe mengder klisjeer. Det er jo en superheltfilm i bunn og grunn.

    Ser fram til listen over filmer Sverre gjerne skulle sett. 🙂

  2. Sverre says:

    Skulle til å svare at jeg ikke har vært så mye på kino jeg heller, men innser vel at det bare er Drive jeg ikke har sett på kino av filmene på lista. Kosmorama drar opp antallet kinobesøk per år betraktelig for min del.

    Forsåvidt enig med din vurdering av Batman i at det er skurkene og bikarakterene som gjør helten. Jeg likte tydeligvis Bane bedre enn deg, men jeg synes Batman-karakteren i seg selv var mer irriterende og mindre interessant enn i de to første filmene. Det er åpenbart den svakeste av de tre, men fortsatt verdig en topp 10-plassering. I retrospekt skal jeg dog innrømme at den kanskje ikke fortjener å ligge foran Skyfall på lista, men det blir litt tilfeldigheter og innfall i det man skriver lista som lager rangeringen.

    John Carter og The Amazing Spider-Man hører til filmer jeg ikke har sett, mye fordi jeg har hørt veldig lite positivt om dem (foruten din omtale av SM, men jeg vet jo hvilken Edderkoppen-fanboy du er 😉 ) og har prioritert å se andre ting. De må vel sees etter hvert de også.

  3. Sverre says:

    En film jeg glemte at var en 2012-film, og som definitivt i alle fall hadde fått en “honourable mention” var forøvrig Mission Impossible: Ghost Protocol.

  4. guro foslie says:

    Akk o ve! Jeg har stor respekt for dere bak Dreamlands, men Iron Sky, Haywire og Prometheus? Nei, nei, nei! Se dem igjen. Du må ha blitt for påvirket av forventningene dine. De er rett og slett elendige! Dårlige plot, dårlig manus, dårlig, dårlig, dårlig..

    • guro foslie says:

      Må forøvrig si meg helt enig i ditt syn på TDKR, Sverre. Batman var kjedeligere enn tidligere, Bane var rå. Ikke like god som de tidligere, og en del rare moment, som f.eks. at Batman bruker tid på å lage verdens største Batman-logo i blokka + kliner med Catwoman når han har sekunder på å redde Gotham.. Men fortsatt en sykt god film. Vil også si meg enig i at Tyrranosaur var fantastisk, en av årets aller beste for min del. Jeg vil også tilføye Moonrise Kingdom som en av de aller beste.

    • Sverre says:

      Iron Sky kan jeg godt skjønne at ikke er for alle. Jeg satte pris på den fordi jeg likte humoren veldig godt, og synes den var en ganske god parodi. Jeg innser at det ikke er en “god” film etter ordinære kriterier, men jeg synes den lykkes som en slags “kalkun med overlegg”, og underholdte meg storveis.

      Haywire og Prometheus er filmer som ligger et uprioritert sted under mine topp ti. Det betyr at jeg langt fra synes de er perfekte filmer, men at jeg synes de hadde gode nok kvaliteter til at jeg vil se dem igjen og kan anbefale dem for andre.

      Jeg kan stå først i køen for å støtte deg i at Prometheus har en del svært store problemer med manuset. De svakeste delene av den filmen er rett og slett svært svake og virkelig skuffende av Ridley Scott. Som helhet er det et svært så ufullstendig verk. Jeg mener likevel de virkelig gode scenene i filmen (som stort sett er preget av lite dialog) og det visuelle uttrykket, i stor grad er bra nok til å veie opp for dette.

      Haywire er etter min mening en god og underholdende agent-actionfilm. Ja, jeg ser helt klart et noen plottmessige svakheter med den, og det er derfor den er et godt stykke unna å komme med på topp 10-lista. Jeg synes likevel den har så pass god og underholdende action at jeg lot meg underholde. Jeg har ikke sett den igjen siden Kosmorama, så jeg skal ta høyde for at jeg dog kan være farget av dårlig hukommelse når det gjelder akkurat den filmen.

      Generelt er jeg nok en ganske tilgivende filmseer som er villig til å se bort fra ting som er dårlig med filmer dersom jeg synes det er ting med filmene som er kule nok til at det er verdt det. Det er i høyeste grad tilfelle med alle de tre eksemplene der, og også at The Dark Knight Rises og the Hobbit ikke også kanskje falt et par plasser til på lista.

  5. Eirik Uthus says:

    John Carter fikk en høvelig anmeldelse hos filmpolitiet.
    http://p3.no/filmpolitiet/2012/03/john-carter/

    Det er en god superheltfilm. Woop. Lysere i tonen, som Avengers.

  6. […] de har, men det er alt rundt som gjør dette til en stor film. I likhet med “Hugo” på fjorårets liste er også dette en av de få filmene som har brukt 3D til noe bra. Jeg liker 3D-filmer når det […]

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *


*

Set your Twitter account name in your settings to use the TwitterBar Section.

Bad Behavior has blocked 84 access attempts in the last 7 days.