2013 har nok både vært et litt dårlig blogg-år og et litt dårlig år for å se mye ny film for min del. Det har blitt mye mer TV-serier dette året, mye takket være HBO Nordic og Netflix. Likevel har jeg skrapt sammen en topp 10-liste for dette året også. Som tidligere år tar jeg med filmer som er relativt nye som jeg har sett i 2013, selv om de måtte ha hatt kinopremière i 2012 eller sågar 2011.

Lista mi er som følger:

10. Argo

argo

Argo“, den store Oscar-vinneren i 2013, var ikke årets beste film, men jeg synes den fortjener en plass blant de 10 beste. Dette er filmen der Ben Affleck virkelig får vist at han har blitt en god regissør i tillegg til en god skuespiller. Den er velspilt, spennende og både politisk og scifi-historisk interessant. Den er også veldig visuelt slående med sin virkelig gode 70-tallsestetikk, på samme nivå som Tinker, Tailor, Soldier, Spy.  Godt nok til 10.-plass på lista mi.

9. Calm at Sea

Den første av Kosmorama-filmene på årets liste er det fransk-tyske filmen “La mèr a’l aube” eller “Calm at sea” som var den engelske tittelen. Denne filmen er en sterk fortelling om en gruppe franske fanger i en fangeleir i Vichy-frankrike under 2. verdenskrig. Den er basert på en filosofisk tekst av den tyske offiseren og poeten Ernst Jünger som også er en karakter i filmen. Jeg er litt usikker på hvor mye av filmen som er fiksjon, men den er i det minste ikke Filmen er en ekstremt interessant fremstilling av dilemmaene knyttet til krig, motstandskamp og okkupasjonsmaktens gisler. Mye i denne filmen er relevant også for vår egen krigshistorie.

8. The Cabin in the Woods

cabininthewoods

Jeg er glad i Joss Whedon, men jeg er egentlig ikke så fryktelig interessert i skrekkfilmer. Derfor hadde jeg i utgangspunktet ingen planer om å se “The Cabin in the Woods“. Siden jeg sikkert ikke kom til å se den hørte jeg også gjennom spoiler-delen av The Slashfilmcast sin anmeldelse av den, og skjønte at det var en film jeg likevel burde se. Denne filmen var ikke solgt som så mye annet enn en skrekkfilm, men den er i realiteten noe ganske annet. En slags skrekkfilm-parodi blandet med scifi-komedie er kanskje det nærmeste jeg kan klare å beskrive den som. Jeg hadde det ustyrtelig morsomt med den, og er glad for at jeg har en høy toleransegrense for å ha handlingen spoilet på forhånd.

7. Laurence Anyways

Xavier Dolan er en svært ung filmskaper som i en alder av 24 år allerede har blitt et stort regissør-navn i filmverdenen. Etter å ha hørt fantastiske omtaler av denne filmen i forkant hadde jeg ekstremt høye forventninger til “Laurence Anyways“. Den innfridde nok ikke helt forventningen om å være et av tidenes store mesterverk, men den er til tider fantastisk bra. Filmen handler om Laurence som realiserer seg selv som transperson, hans reise gjennom livet og forholdet til hun som i starten av filmen er kona hans. En film om relasjoner på fransk på over to timer og tre kvarter er nok ikke noe for absolutt alle, og jeg hadde nok foretrukket den en del kortere, den har noe dødtid, og defintivt perioder som ikke står seg like bra som høydepunktene, men jeg er likevel imponert over hvor godt den klarte å holde på min oppmerksomhet så lenge. Samlet sett oppveier toppene de litt for langtrukne bitene, slik at summen fortsatt er en veldig god film, og en film som gir meg lyst til å se mer film av Xavier Dolan.

 6. Moonrise Kingdom

moonrise-kingdom

Wes Anderson, mannen bak favoritter som “Life Aquatic with Steve Zissou”  og “The Fantastic Mr. Fox” skuffet heller ikke med 2012-filmen “Moonrise Kingdom“, en herlig og rar film som traff meg akkurat der den skulle. Med en blanding av tørrvittig og gal humor, samt store doser hjertevarme synes jeg denne filmen var en fryd fra ende til annen. Både de to ungene som spiller hovedrollene som kjærester på rømmen og stjernelaget av voksne skuespillere som omgir dem gjør en fremragende innsats. Dette er den defintivt morsomste filmen på denne lista, og en film som minte meg på at Wes Anderson har laget flere filmer jeg enda har til gode å se. Jeg gleder meg.

5. Gravity

Jeg hadde hørt mye bra om denne filmen på forhånd, og ble ikke skuffet.  Alfonso Cuarons “Gravity” er både en visuelt komplett slående film og en svært kompakt og intens thriller. Det var en film som på en mesterlig måte klarte å dra meg inn og få meg til og føle meg som en del av den. Her er det nok først og fremst arbeidet bak kamera mer enn skuespillerprestasjonene til George Clooney og Sandra Bullock som oppnår det. De passer greit til de rollene de har, men det er alt rundt som gjør dette til en stor film. I likhet med “Hugo” på fjorårets liste er også dette en av de få filmene som har brukt 3D til noe bra. Jeg liker 3D-filmer når det brukes på en god måte som et virkemiddel i fortellingen, men misliker det som en gimmick uten betydning. Denne filmen tviler jeg på hadde vært det samme uten å ha sett den på kino og i 3D, i motsetning til de aller fleste andre filmer som bare får det slengt på.

4. The Hobbit: The Desolation of Smaug

The Desolation of Smaug” er en film det er vanskelig å plassere. Jeg synes det er vanskelig å vurdere den uavhengig av “Lord of the Rings”-filmene. Å måle opp mot 2000-tallets definitive film-epos er en høy standard. Peter Jackson har langt fra oppnådd det samme med Hobbiten-filmene som han klarte med forgjengerne.

Dette er etter min mening imidlertid en bedre film enn “An Unexpected Journey”. Noen scener i denne filmen, slik som edderkopp-kampen og tønne-sekvensene er helt fantastiske, og den mangler samtidig noe av den mest barnslige humoren fra den forrige, som ikke fungerte spesielt godt. Det er imidlertid en alt for lang film, med et alt for rotete narrativ. Beorn-scenen er et eksempel på en del som er en viktig i boka, men har tilsynelatende ingen funksjon i filmen, og burde bare blitt kuttet – eller i det minste klipt ned eller flettet sammen med noe annet. Den er for meg et av potensielt mange eksempler på hvordan denne filmen prøver å spenne over for mye og blir verken fugl eller fisk.

Likevel er det nok snadder i denne filmen å kose seg over, både på det visuelle og for Tolkien- og fantasynerder at det holder til en respektabel plass på lista i år.

3. Den grønne sykkelen

den-gronne-sykkelen

Den grønne sykkelen“, eller “Wadjda” som den heter på originalspråket, var min definitive favorittfilm fra Kosmorama i år. Ikke en film jeg hadde hørt noe om på forhånd, bare en jeg leste om i programmet og mer eller mindre tilfeldig krysset av. Dette er den første spillefilmen spilt inn i Saudi-Arabia i sin helhet, attpåtil med en kvinnelig regissør og hovedperson. Filmen handler om ei jente i Saudi-Arabia med en drøm om å kunne sykle med gutta i nabolaget på en ny, grønn, sykkel. Men Saudi-Arabia er ikke et land der det er lett for kvinner å oppfylle sine drømmer, eller kunne ha noen som helst selvstendighet, noe denne filmen viser både gjennom det Wadjda og hennes mor må gå igjennom. Filmen er et forholdsvis lavmælt portrett av en ung jente og av kvinnene i det Saudi-Arabiske samfunnet, og en sterk opplevelse.

2. Silver Linings Playbook

Jennifer Lawrence vant Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for sin innsats i “Silver Linings Playbook“, en innsats jeg hadde stor glede av i denne filmen. Filmen handler om Pat, som kommer ut av en psykiatrisk institusjon og prøver å finne tilbake til sitt gamle liv, deriblant sin kone. Han har sine egne problemer å stri med, noe den mystiske kvinnen Tiffany han møter også har. Filmen er en veldig god miks av tragisk, komisk, søt og til tider tankevekkende. Den passer vel sånn omtrent inn i kategorien “romantisk komedie”, selv om den ikke fortjener å settes i bås med alt det grusomme våset som den får selskap av der. Dette er en film som i alle fall fikk meg til både å føle og å tenke, og var en av de aller beste filmopplevelsene mine i året.

1. Martha Marcy May Marlene

martha-marcy-may-marlene

Martha Marcy May Marlene ” var en av filmene jeg hadde veldig lyst til å se, men gikk glipp av i 2012, og fikk med meg på Blu-Ray i 2013. Jeg forventet en god film, men fikk noe som var enda bedre. Dette er en psykologisk thriller om en ung jente som søker hjelp hos sin søster etter å ha kommet seg ut av en sekt. Filmen er sparsom med informasjonen, akkurat som hovedpersonen i seg selv overfor sin søster. Filmen tar både for seg livet med søsteren og hennese mann på ei luksuriøs hytte i skogen og tilbakeblikk til livet hos sekten, og gradvis får vi et innblikk i hvorfor hun oppfører seg så merkelig. Det er en subtilt ubehagelig stemning, og en klipping mellom de to miljøene som viser kontrastene, men samtidig likhetene mellom dem. Dette er en film som presenterer mysterier og spørsmål som den bare delvis svarer på, eller tidvis svarer utydelig, noe som i mange filmer er uutholdelig irriterende. I denne filmen synes jeg det fungerer knakende godt, og er et virkemiddel som i seg selv er med på å fortelle om den virkeligheten hovedpersonen lever i.

Dette var en virkelig sterk filmopplevelse, og en film det er fint å ha i fysisk format i hylla, for den kommer jeg til å ha behov for å se igjen flere ganger.

Filmåret ellers

Filmer som nesten kom med på listen:

Største skuffelse: Iron Man 3“. Som fan av tegneseriekarakteren, og som rimelig stor fan av de to foregående filmene, i sær den første, hadde jeg veldig store forhåpninger om denne. Den hadde noen kule scener, men på langt nær nok til å veie opp for svakhetene som stod i kø. Den sto utrolig lite på spill, den brøt jevnlig sine egne premisser og var ellers full av plotthull, den uthulet helt Iron Man som karakter, den hadde en håpløst svak spenningskurve,  bare for å nevne noe. I det hele tatt en svært svak avslutning på Iron Man-trilogien.

Ropp 5 filmer jeg ikke har fått sett enda: Som nevnt var 2013 et litt dårlig år på nyfilm-fronten. Jeg sitter fortsatt igjen med en liste over filmer jeg til dels omtrent skammer meg over ikke å ha fått sett:

  1. The Master
  2. Django Unchained
  3. Zero Dark Thirty
  4. Lincoln
  5. Captain Phillips

Hva var dine favoritter eller skuffelser?

Tagged with:
 

4 Responses to Topp 10 filmer jeg har sett i 2013

  1. Eirik Uthus says:

    Ingen Thor 2?
    Nå ser jeg ikke så mye film, men den og Gravity står seg godt hos meg. Og Iron Man 3 får vi bare fortsette å være uenige om for den er også høyt der oppe for min del. Personlig likte jeg den bedre enn Iron Man 2.
    Min største skuffelse: Man of Steel.
    Godt Skyfall ikke kom med på listen, da den er en 2012-film og kom som nr. 9 på listen din i fjor 😉

  2. Stig Atle Myhre says:

    Bra liste, selv om at jeg kun har sett 4 av filmene på lista. Etter min mening fortjener tre av disse plassen sin. Hobbiten gjør det ikke. Jeg kan kanskje ikke si at jeg er en Tolkien-nerd, men jeg har lest både Hobbiten og Ringenes herre mange nok ganger til å si at begge Hobbitenfilmene suger balle, og den siste er verst.

    Jeg ble for øvrig inspirert til å lage en egen liste over filmer jeg har sett i året som har gått. Jeg tar med også gamle filmer, for ellers hadde jeg hatt for få valgmuligheter. Her er den (uten begrunnelse, selv om det burde vært på sin plass):

    10. Lifeboat (1944)
    9. Jungfrukällan (1960)
    8. Argo (2012)
    7. Il y a longtemps que je t’aime (2008)
    6. Django Unchained (2012)
    5. Silver Linings Playbook (2012)
    4. The Dark Knight Rises (2012)
    3. Sleuth (1972)
    2. Lilja 4-ever (2002)
    1. Bullets over Broadway (1994)

  3. Stig Atle Myhre says:

    Tar også med bunn 3 (av kun nye filmer).

    3. The Vow – Et forsøk på å kopiere “The Notebook” i å lage en romantisk film om hukommelsestap. I desperasjon for å lykkes med dette, ble Rachel McAdams satt i hovedrollen. Likevel lykkes den særdeles dårlig. Filmen er rett og slett kjedelig. Og dersom en mot formodning gidder å se hele filmen, ser man at den er full av karakterbrister. Jeg ble sittende i to timer, bare for å irritere meg over manuset, regien og at jeg lot meg lure til å se den.

    2. The Hobbit: The Desolation of Smaug – Her er det bare (til dels) tittelen og navnet på (noen av) karakterene som kan minne om boka. Jeg vet ikke helt om hva som er verst. Trekantdramaet, gåturen gjennom skogen eller møtet med dragen. Men om jeg skal utdype alt, så tar det for stor plass til å gjøre det her. Det raskeste er vel bare å lese boka. Forresten, en ting til: Orlando Bloom, du hører ikke hjemme her! Legolas er ikke med i Hobbiten!!!

    1. Snow White and the Huntsman – Trenger vel ikke noen forklaring. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg så filmen i utgangspunktet. Håper vi slipper å se Bella i flere filmer!

  4. Marita says:

    Usually I do not read article on blogs, however I wish to say that this write-up very forced me to take a
    look at and do so! Your writing style has been amazed
    me. Thanks, quite great article.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *


*

Set your Twitter account name in your settings to use the TwitterBar Section.

Bad Behavior has blocked 152 access attempts in the last 7 days.