Currently viewing the tag: "Dokumentar"

Vi er i Norge heldigvis bespart for dubbingens forbannelse, og er således  velsignet med gode anledninger til erfaring med andre språk enn vårt eget. I praksis betyr dette imidlertid i all hovedsak Engelsk (med de fordelene og ulempene som følger med spesialisering) En av gledene ved en internasjonal filmfestival er derfor muligheten til å samle på språk man vanligvis ikke hører noe til.

Så langt i årets festival har jeg fått med meg Tysk (The Silence), Fransk og Arabisk (Incendies), Bosnisk (Circus Columbia) og Engelsk (The Parking Lot Movie, American Grindhouse, Source Code, The People vs.  George Lucas, Boxing Gym og Content). (Jeg har i tillegg sett (deler av) en film helt uten dialog og dermed språk: Animasjonsfilmen ‘Illusjonisten’, om hvis det beste jeg kan si er at den er pent tegnet). Regnskapet er selvsagt ikke sluttført; det er fortsatt tid til å legge inn flere flere fremmedord.

Et raskt blikk på filmene språksamlingen min er høstet fra viser at dokumentarfilm spiller en viktig rolle i årets program. Kosmorama har pleid å vise mange interessante dokumentarer, og i år har satsningen nådd nye høyder! Når jeg tenker over det virker det for øvrig som om alle er Engelskspråklige. Interessant….

Dagens festivaldeltakelse ble kuttet av på midten, og programmet ble tilsvarende avkortet. To filmer fikk jeg likevel med meg, begge dokumentarer, som knapt kunne vært mer forskjellige.

Boxing Gym er .. akkurat hva tittelen sier. Rett og slett en velkomponert serie scener fra et boksesenter i Texas, fortalt helt uten kommentarer eller rammefortelling. Her får handling tale for seg selv, mens kameraet kun er til stede som observatør mens kvinner og menn av alle aldre og vektklasser trener, sparrer og småprater mellom slagene. Mest minneverdige kommentar; “I love getting hit in the face”, sagt under en diskusjon om hvor vanskelig det er å finne et bra boksesenter i visse deler av Houston. En fin miljøskildring som ga meg lyst til å hoppe gjennom lerretet og ta meg en treningsøkt selv.

I sterk kontrast til overnevnte står Content, som nærmest drukner i sin egen ordflom…. og regnet som slår mot bilruta den er filmet gjennom. Bare avbrutt av en youtube-klipp med par som snakker om emosjonell avstand snakker filmskaperen gjennom hele filmen om kommunikasjon og internett, nihilisme, sex, faren sin, religion og mange andre ting. Det var ærlig talt ganske trøttende, og det var flere ganger jeg ønsket meg tilbake til boksesenteret. Mens den filmen virket inspirerende, var Content mer  egnet til å gjøre meg deprimert enn tilfreds.

 

P.S: Hele tiden mens jeg så Circus Columbia (for øvrig en god og anbefalingsverdig film fra Yugoslavias siste dager) grublet jeg fælt på hvem den ene skuespillerinnen i filmen minnet meg på. Hun minnet meg intenst om noen fra en Engelskspråklig film eller serie, men jeg kunne ikke komme på hva! Jeg sjekket nå nettopp imdb, og hva vet du; jeg hadde sett henne før: Det var jo Mira Furlan, bedre kjent som Ambassadør Delenn fra Babylon 5! Jeg var ikke klar over det, men hun er Kroatisk og forlot Yugoslavia i 1991, samme tid som filmen finner sted.

Tagged with:
 
Set your Twitter account name in your settings to use the TwitterBar Section.

Bad Behavior has blocked 217 access attempts in the last 7 days.