Evan Bourne ca to meter over John Morrison. Shooting star press er det for tiden kun han som får lov til å benytte, risikoen for nakkeskader ved over- eller underrotasjon er stor, og ribbensbrister i ny og ne er noe Bourne nesten må regne med. (Alle bilder i artikkelen: WWE)

Dette er en omarbeidet og oppdatert versjon av en artikkel jeg skrev på min egen blogg våren 2010. Den kom som en reaksjon på at jeg fikk stadige spørsmål fra mange ikke helt skjønner seg på wrestling. Om man ikke vokste om med WWF på Sky channel på 80-tallet er appellen til denne amerikanske formen for live teater-stunt-oppvisning sikkert litt underlig. Men jeg skal prøve å forklare.

Først en klargjøring: Wrestling er “fake” så langt som at utfallet av kampene er bestemt på forhånd, og ingen innen wrestling har påstått noe annet de siste 20 årene. Den offisielle betegnelsen WWE, det største forbundet i USA, har er at det er “Sports entertainment”. “Sportslig underholdning” om du vil.

De færreste ser en film og tror at Bruce Willis i virkeligheten meier ned lumske terrorister med maskinpistol, eller tror Robert Downing Jr virkelig har en rustning som kan fly og skyte raketter. The suspencion of disbelief heter det på fint. Med andre ord, Wrestling er en live teaterforestilling, med elementer av akrobatikk, styrke og stuntmannstriks, der handlinger vanligvis improviseres frem mot en på forhånd bestemt avslutning.

Det betyr selvsagt ikke at wrestling er ufarlig, det er flust med eksempler på wrestlere som har omkommet eller blitt skadet for livet, og det kreves minimum ett års trening og øvelse før man er klar til å gå kamper. (Det finnes selvsagt unntak, men regelen er likevel” Do NOT try this at home.”)
– Les mer